«Ikke en quick fix!»

Kjetil André Aamodt om å stå i jobb til tross for sykdom og skader:

At jeg har klart å gjennomføre min alpinkarriere til tross for sykdom og skader, har ikke vært noen selvfølge. Det finnes ikke en quick fix. Det ligger et nitidig arbeid bak. Det som har hjulpet mest er den langsiktige forebyggende innsatsen.

Den tidligere toppalpinisten (og breakdanseren!) delte sine erfaringer som pasient da han nylig snakket på den tverrfaglige årskonferansen for Rådet for Muskelskjeletthelse, som ble holdt i Helsedirektoratets aula 30. mai. Temaet i år var «Muskelskjeletthelse og arbeidsliv» med undertittelen «Kontroll over eget liv». Omkring 100 helsefagpersoner og pasient representanter, fikk en viktig oppdatering og innsikt i dette temaet, både sett fra pasienters og fagpersoners ståsted.

Ikke stress!

Aamodt har ikke bare mange års erfaring som alpinist men også som pasient. Som 13-åring fikk Kjetil André Aamodt vondt i ryggen. Etter hvert fulgte blant annet et brukket kragebein, ankelskader og diagnosen spondylolistese; en forskyvning av en ryggvirvel. Aamodts far ville gjerne at unggutten skulle være aktiv og det ble derfor besøk hos så vel kiropraktor som naturterapeut og healere under ungdomstiden, med varierende effekt. I dag sverger Aamodt til skolemedisinen. Han konstaterer at man må ha tillit til støtteapparatet, til alle rundt seg, for å klare balansen mellom å være aktiv i arbeidslivet som toppidrettsutøver og kunne håndtere helseutfordringer.

Man må ha mye tålmodighet og ikke stresse. Det er viktig!

En rekke årsaker

Norge er et av de beste landene i verden når det gjelder generelt arbeidsmiljø. Men det er utfordringer. Nesten halvparten av sykefraværet skyldes forhold knyttet til muskelskjelett.

Forskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI viser at det er en rekke årsaker til jobbrelatert sykefravær, men det er stort behov for mer forskning og bedre kunnskap om årsaksfaktorene til arbeidsrelatert uhelse, hvilke tiltak som virker og hva som ikke virker. Forskningen viser også at faktorer som ikke kan relateres direkte til den enkeltes helse har betydning for antallet langtidssykemeldte. Eksempler på dette er konjunkturer, størrelsen på trygdeytelser, smitteeffekt og sykemelderens rolle.

Hvis man fjernet ugunstige løft, samt arbeidssituasjoner med bøyd nakke, viser forskning at 12 prosent av alle nakke/skuldersmertene kan fjernes. Hvis man i tillegg fokuserer på psykososiale faktorer, som for eksempel høye jobbkrav eller lav støtte fra ledere, vil ytterligere 11 prosent av disse smertene kunne elimineres.

Frykten for smerte er den største barrieren i forhold til å komme tilbake i jobb

60 prosent av sykefraværet regnes som korttidsfravær, dvs. sykefravær kortere enn 14 dager. Når en analyserer sykefraværet over 14 dager viser forskningen at over halvparten av personene har muskelskjelettplager og/eller strever psykisk. Mange har prøvd en rekke forskjellige behandlinger og har ofte vært mye frem og tilbake mellom jobb, sykemelding og andre ordninger. Forskningen viste og av frykten for smerte den største barrieren i forhold til å komme tilbake i jobb.

Krav til fastlegen

Vibeke Nygård fra Ryggforeningen i Norge var en tydelig pasientstemmene på konferansen. Nygård har både fibromyalgi og en ryggskade.

Nygård var tydelig på at det viktigste for henne var å komme tilbake i arbeid. Kunnskap om egen situasjon var avgjørende. Personalet på Kysthospitalet og en dyktig manuell terapeut var lyttende og støttende og vister stor forståelse for hennes smerte og utmattelse. Nygård var ikke fornøyd med fastlegene. Fastlegene mangler kunnskap og informasjon om forskjellige behandlingsmuligheter.

NAV gjorde meg sykere

Saksbehandlingen i NAV systemet og den lange og smertefulle kampen Nygård måtte kjempe mot NAV gjorde henne sykere. NAV så ikke meg og mine utfordringer. Det er et stort tankekors at det systemet som skal hjelpe deg når du blir syk blir oppfattet av mange som et system som motarbeider og gjør prosessen med å bli frisk og komme tilbake i arbeid vanskeligere.

Den nye helsemodellen

Anna Fryxelius fra Norsk Revmatikerforbund fikk leddgikt i 19-årsalderen og var da nødt til å legge ballett, ridning og klatring på hyllen. To alvorlige ulykker i ung alder gav i tillegg knust rygg og store nakkeskader. Basert på egne erfaringer med norsk helsevesen kaller hun seg profesjonell pasient. Hun er også rådgiver for organisasjon og utvikling i Norsk Revmatikerforbund.

Fryxelius var sterkt opptatt av at myndighetene ikke måtte fjerne tiltak og behandlingsmuligheter for personer med muskelskjelett-uhelse. For å kunne være i arbeid hadde hun behov for regelmessig behandling av fysioterapeut, kiropraktor osv. Denne behandlingen koster henne ca 3000 kr per måned. Pasienter og fagpersoner, må samarbeide tett. Min fastlege er min partner i mitt helsearbeid. Han er min coach, som skal diskutere med meg og hører på meg. Sammen er vi kjernen i mitt helseteam. I det helseteamet inngår også revmatolog, fysioterapeut og kiropraktor. Vi jobber tett sammen mot et felles mål; at jeg skal fungere så godt som mulig og ha et friskt liv.

Må se helheten

Koordinerende overlege i NAV – Georg Espolin Johnson var opptatt av at alle lidelser er sammensatte. Fastleger er ofte for opptatte av det somatiske og ser ikke alltid helheten.  Vi må slutte å skille mellom det somatiske og det som har psykiske årsaker. Kropp og hjerne påvirker hverandre hele tiden, og pasientens plager må også ses i sammenheng med pasientens livssituasjon.

IA-avtalen skal være til hjelp

Fagforbundet er det nyeste medlemmet i Rådet for muskelskjeletthelse. Med sine 355 000 medlemmer er Fagforbundet det største forbundet i LO. Randi Røvik, rådgiver ved Utredningsavdelingen i Fagforbundet understreket at ansvaret for en bedret muskelskjeletthelse ligger på flere nivåer og inkluderer flere aktører. IA avtalen mellom myndighetene og organisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne er rammeverket for et godt helse- og miljø arbeid. IA avtalen freder nåværende sykelønnsordning, mente Rørvik.

Mange typer sykemeldinger

Oddvar Knutsen, Norsk Manuellterapeutforening var opptatt av at det er mange typer sykemelding som kan tilpasses den enkelte pasients situasjon, men at de mulighetene de gir i forliten grad ble brukt. De muligheter som avventende sykemelding og enkeltstående behandlingsdager gir blir for lite brukt. Hans tydelige budskap til alle profesjoner var at vi må gjøre mer av det som vi vet virker og vi må øke kvaliteten i sykemeldingsarbeidet, basert på et tett samarbeid mellom alle faggrupper.